Det hele begynte med korn. Etter at Norge hadde blitt trukket inn i Napoleonskrigen i 1807, da England angrep den dansk/norske flåten i København, ble det kornmangel i landet. For å sikre seg mot slike situasjoner i fremtiden, opprettet man rundt om i landet egne kornmagasin, som skulle gi såkorn i dårlige år. Et av disse var Hærland sogns kornmagasin, som ble opprettet i 1822. Men det skjedde store endringer i Norge på denne tiden. Penger ble stadig viktigere, og bønder produserte i økende grad for salg, fremfor eget forbruk. Man innså etter hvert at den kapitalen kornmagasinene representerte, i svært mange tilfeller kunne utnyttes på bedre måter. Hermann Wedel-Jarlsbergs ministerium (datidens regjering), mente magasinordningen var foreldet. Dette og andre faktorer førte etter hvert til at stadig flere kornmagasin ble omgjort til sparebanker. Da kornmagasinet i Hærland ble solgt i 1848, ga det 887 speciedaler og 110 skilling, som ble grunnlaget for ”Eidsberg prestegjelds sparebank”. Planen var at sparebanken skulle ”understøtte virksomme medborgere med laan under opstaaende trang til driftscaptial” og ”virke som sparebank ved at modtage indskud i penge og gjøre samme frugtbringende for eieren ved forrentning”. Det første styremøtet fant sted 3. juni 1848.
Vanskelige tider
En sentral målsetting fra begynnelsen var at bankens midler ikke skulle brukes til spekulasjoner, noe som førte til at man ikke ble berørt av de mange bankkrakk som fant sted rundt århundreskiftet. Også i senere tid har Eidsberg Sparebank kommet relativt uberørt ut av nasjonale og internasjonale finanskriser. Men ikke alle har vært like heldige. Den første kassereren i Eidsberg Sparebank hadde en årslønn på 10 speciedaler. Da han sluttet i jobben etter ti år, ble det oppdaget at det manglet 138 speciedaler. Det ble derfor bestemt at kassereren måtte tilbakebetale de 138 speciedalene med renter, uavhengig av hvor disse pengene hadde blitt av. Det var med andre ord en svært lite lønnsom karriere den første kassereren hadde i banken.
Nye lokaler
Fra 1853 hadde banken sine lokaler i kommunelokalet på Folkenborg, men da jernbanen ble bygget i 1882, ble Folkenborg liggende på siden av trafikken, og Mysen ble det nye sentrum. 1. januar 1900 flyttet banken inn i de nye kommunelokalene på Mysen. Den nye lokaliteten gjorde at man på en bedre måtte kunne betjene håndverkere, og den handelsstand som vokste frem i Mysen. Banken vokste raskt, og ble stadig mer solid. Mens en rekke banker gikk konkurs i de vanskelige mellomkrigsårene 1920-1933, hadde Eidsberg Sparebank et godt overskudd i alle disse årene.
Splittet
I 1920 ble Eidsberg og Mysen skilt ut i to separate kommuner, og etter kort tid ble Mysen Sparebank etablert. På tross av den nye aktøren, tapte ikke Eidsberg Sparebank markedsandeler. Innbyggerne i Eidsberg likte likevel ikke at banken deres lå på utsiden av kommunen, så banken flyttet i 1927 knappe 500 meter til Eidsberg kommunes nye lokaler på Heggin. Banken vokste riktignok raskt, og man så at man ville trenge større lokaler. Planen var derfor å bygge nye lokaler på andre siden av veien, men på grunn av krigen stod ikke dette klart før i 1948. I 1961 ble Mysen og Eidsberg igjen en kommune, og det var kun et tidsspørsmål før de to sparebankene også ble slått sammen. Dette ble et faktum i 1972, og i 1981 ble banken samlokalisert i de nåværende lokalene i Storgaten 2. Bankens første kontor på utsiden av kommunen ble etablert i Sarpsborg i 2006.
Mer om bankens historie kan du lese i boken ”Eidsberg gjennom 150 år” av Per-Øivind Sandberg og Jan Haug, utgitt ved bankens 150 års jubileum.
