Fondet er et aksjefond som hovedsakelig investerer i norske selskaper, og passer for deg har en tidshorisont på sparingen din på minst 5 år. Generelt kjennetegnes aksjefond av høyere risiko enn rentefond og kombinasjonsfond, men også av muligheten for høyere avkastning.
Den norske aksjeporteføljen hadde i januar en avkastning på 6,36 %. Resultatet er 0,34 % svakere enn referanseindeksen – OSEFX – som på sin side endte opp hele 6,7 %.
Makro
Donald Trump ble innsatt som president 20. januar og forventninger til hans politikk, spesielt knyttet til handel og tollsatser, har preget markedene på starten av året. Usikkerheten er høy og FED valgte som ventet å holde rentene uendret på sitt møte. Den Europeiske Sentralbanken kuttet nok en gang renten i januar, mens Norges Bank valgte å vente med rentekutt.
Nye sanksjoner rettet mot Russland har vært i fokus på starten av året. Markedet har også en forventning om at den nye administrasjonen i USA vil føre en hardere linje overfor Iran fremover. Dette løftet oljeprisen med om lag 5 USD og skapte store svingninger i tankmarkedet. Oljeprisen har imidlertid sklidd tilbake igjen til 75 USD/fat da det er stor usikkerhet rundt hvordan disse sanksjonene vil spille seg ut samtidig som Trump stadig gjentar at han ønsker lavere energipriser. Gassprisene har fortsatt oppover i Europa i januar drevet av kaldt vær og lavere enn forventet fornybar produksjon. Gasslagrene er nå signifikant lavere enn i fjor til samme tid og dette har gjort at markedet nå tror på mindre sesongvariasjoner i prisene for 2025.
Den kinesiske chatboten Deepseek overrasket aksjemarkedet i januar. Muligheten for å drive KI-tjenester langt billigere samt trene modeller mere effektivt var i seg selv en positiv nyhet. Men selskaper som leverer komponenter til KI-infrastruktur har falt etter dette på usikkerhet om fremtidig vekst. Enklere modeller som krever mindre energi og infrastruktur kan øke adopsjonen av KI globalt og dermed øke produktiviteten.
Norge Porteføljen
Etter sommeren 2024 ble det slaktet mye fisk grunnet luseproblematikk hvilket har strammet til tilbudssiden inn i 2025. Sjømatsektoren fikk et løft i januar etter at selskapene rapporterte om god biologisk tilvekst i desember, hvilket betyr at fisken i sjø er stor og kan selges til en «premium» pris. Med sterk global etterspørselsvekst (med Kina i spissen), lite tilbud og en forventning om regjeringsskifte til høsten (og dermed lavere grunnrenteskatt), ventes inntjeningsveksten hos sjømatsektoren å tilta gjennom 2025. Mowi endte opp 16,71 % i januar.
Nordic Semiconductor fikk et løft i januar grunnet nye produktlanseringer hos kundene sine. Blant annet kommer nå Smart-Ringen, Oura, som monitorer helsesignaler i kroppen. I tillegg rapporterer Apple, Logitech og Garmin om god etterspørsel etter sine nye produktlanseringer. Markedet begynner å prise inn en ny utskiftnings-sykel på teknologisiden – det vil si at konsumentene skal bytte ut gamle teknologiske enheter som begynner å bli utdatert, for så å kjøpe nye.
Noe av det Trump la vekt på i innsetningstalen sin var at forsvarsbudsjetter verden over må opp. Han ønsker nå at alle land skal opp fra 2 % til 5 % hvilket betyr en total økning på 450 milliarder kroner. Til sammenlikning har Kongsberg Gruppen en omsetning på 50 milliarder kroner – så dette er en drastisk retningsendring. Kongsberg Gruppen endte opp 5,16 % i januar.
Hexagon Composites lager drivstoffsystemer til gassdrevne motorer (primært lastebiler). Etter at Cummins lanserte en ny 15-liters motor som er kraftig nok til å krysse USA med samme antall stopp som en dieselmotor, steg salgsforventingene. Det er allerede 40 kunder som tester denne motoren og er ventet å legge inn ordre i løpet av 2025. Da Trump ble satt inn i midten av januar fokuserte han mye på at dieselprisene skulle ned i USA. Markedet fryktet derfor at diesel blir mer attraktivt enn gass som drivstoff og aksjen endte ned 17,14 % i januar. Vi tror ikke dette vil påvirke beslutningsprosessen hos kundene til Hexagon Composites og mener dette er et kortsiktig kursfall.
Det har vært mye støy rundt Crayon den siste tiden etter spekulasjoner om at selskapet vil bli kjøpt av Software One. Budet skaper et gulv i aksjekursen da budet ligger på rundt 130 kroner/aksje. Crayon har inngått mange nye kontrakter i 2024 som hadde lavere margin enn markedet lå inne med. Selskapet måtte derfor sende ut et resultatvarsel til investorene i slutten av januar som sendte aksjen ned 14,93 %.
Schibsted endte marginalt ned i januar etter at meglerhuset DnB utga en analyse der de påpeker svak vekst i eiendomsvertikalen til Finn.no. Dette trosser det selskapet selv har kommunisert og aksjen korrigerte litt på dette. Fasiten kommer fredag 7. februar når selskapet skal legge frem tall for siste kvartal 2024.
Mowi ASA +16,71 %
Kongsberg Gruppen ASA +13,49 %
Salmar ASA +10,92 %
Tapere
Hexagon Composites -17,14 %
Crayon Group Holding AS - 14,93 %
Salmar ASA - 5,92 %
*) Hittil i år i Markedskommentar fra forvalter tilsvarer siste dag i forrige måned.
